Forskjellen på baseløft og styrkeløft.

Trener man på en gym er det vanlig for mange å bruke baseløft i treningen sin, mens de færreste konkurerer i styrkeløft. Ordene brukes litt om hverandre så en liten oppklaring i forskjellen følger:

-Baseløft = markløft, knebøy og benkpress. Litt avhengig av hvem du snakker med kan også skulderpress regnes som et baseløft. Fine øvelser som kan motvirke en sedat livsstil og som kan gi svært mye treningsglede når de utføres korrekt og benyttes smart. Løftene utfordrer flere av de fundamentale bevegelsesmønstrene mennesker bør beherske. I mitt hode er det mye livskvalitet å hente på disse løftene.

-Styrkeløft = Konkuranseidrett der det er om å gjøre å løfte mest mulig i et maksløft (1RM) i øvelsene markløft, knebøy og benkpress. Skulderpress brukes ikke til å konkurere med. Man konkurerer enten med løfteutstyr (drakt som i korte trekk kan underbygge økning i prestasjonen) eller utstyrfritt (såkalt raw).
Det totale antallet kilo man løftet i det tyngste løftet i hver øvelse blir til en poengsum. Løfteren med den høyeste totale summen vinner. Man kan også vinne i en og en øvelse, men å være vinner totalt i sin vektklasse er nok det gjeveste.
Er man utøver av styrkeløft så manipulerer man løftebanen (distansen stangen beveger seg for å få et løft godkjent) slik at den blir kortest mulig for å kunne løfte flest mulig kilo. Man ønsker rett og slett å begrense bevegelsen så mye som mulig.

Slik manipulering (manipulering er feil bruk av ord da løfteren egentlig bare utnytter maksimalt av sin evne til posisjonere leddene i kroppen ift stanga) kan kalles «ekstremstil». Slik ekstrem tilpassning av løftestil kan læres av de fleste. Over tid.

Det er så og si ingen av de sterkeste folkene i verden i disse løftene som bare græbbet tak i en stang og løftet den opp. Bak profesjonelle og semi-proffe løftere så ligger det 10.000’vis av timer, repetisjoner og terping på optimal teknikk. Og en rutinert løfter som har konkurert i 10-15 år vil
utvikle seg en god del fra første løft på første trening til siste løft på siste stevne i karrieren.

Som coach for folk som ønsker å prestere bedre på sin arena eller som enkelt og greit vil se bra ut naken (hey, jeg også!) så bruker jeg disse løftene aktivt i programmeringen til kundene mine. Personlig liker jeg løftene og føler jeg får mye gratis ved å bruke de. Det betyr ikke at alle som kommer inn døra får løftene tredd nedover hodet, men at de går igjen hos mange som klarer å utføre de tilfredstillende.

Er styrkeløft for alle?
Ja, eller nei. Baseløft er for alle, men langt ifra alle vil ikke kunne utføre løftene som en styrkeløfter. Og det er heller ikke nødvendig for å høste fruktene av øvelsene.

Jeg tror det er viktig å skille mellom løftestilene og hva man ønsker å oppnå med de for å kunne vite hvilken stil og teknikk man bør strebe mot:

-Dårlig teknikk burde absolutt ingen bruke, men dette er dessverre svært vanlig. Jo billigere medlemskap gymmen har jo verre er tendensene.

-Ok teknikk kan de aller fleste lære seg ved å studere gode løftere på f.eks youtube eller fra magasiner/artikler. Om alle med dårlig teknikk hadde lagt igjen egoet i hylla ved døra og i det minste terpet inn ok teknikk så ville styrketrening og det å «gå på gymmen» vært mye mer stuerent.

-Perfekt teknikk vil de som samarbeider med en dyktig coach kunne utvikle over tid. Dette krever investering av både tid og penger, men vil gjøre gleden ved å trene med trygghet og selvsikkerhet så uendelig mye større. Perfekt teknikk er så og si uten unntak både skadeforebyggende og prestasjonsfremmende. Ihvertfall om egoet ligger i hyllen ved døra.

-Ekstrem teknikk er for supernerder av styrketrening eller utøvere av idretten styrkeløft. Ingenting galt i å ha dette som mål, men jeg stiller spørsmålstegn til hvor stor gevinsten for f.eks en småbarnspappa eller kvinne i overgangsalderen vil være ift hvor mye innsats en må legge ned for å tilegne seg slike ekstreme egenskaper.

Søt hårete frokost

-Riv en søtpotet på et rivjern (tipper det var de som fant opp plaster som fant opp rivjern.

-Smelt 100’ish g smør i en medium stor stekepanne

-Oppi med søtpoteten. På med lokk. Litt over medium varme.

-Snu alt/rot rundt etter 3 min. På med lokk.

-Knekk og visp sammen 6 egg. (Trenger ikke vispe de sammen, men følelsen av å utføre avanserte kjøkkenteknikker er ubeskrivelig)

-Snu rundt på alt i panna igjen.

-Hell over eggene, på med lokk. Ned med varmen til under medium. Ferdig når eggene er stivnet. Litt salt kan gjøre seg om man bruker sånt.

Jeg brettet den så det ble en ganske kul omelett’ish sak med fyllet utenpå, men når jeg skulle få den over i en matboks så ble den til den vanlige dynga. Spisern når jeg blir sulten etterhvert.

Utfordre barnet i deg

«Barn beveger seg så fint og naturlig, bare se på hva de gjør og gjør det samme.»

Jeg har sagt det selv og hører stadig folk gjøre et poeng av dette. Sannheten er at dette er komplett BS! 

Barn er like dårlige på å bevege seg som voksne og trenger ofte hjelp for å skjønne hvordan en oppgave må løses. Men når oppgaven er løst derimot…

Barn er nysgjerrige entusiaster når det kommer til å prøve nye bevegelsesmønster og utfordringer. De lærer lynkjapt og på den måten blir ting intuitivt og naturlig. MEN, av seg selv er de like dårlige til å bevege seg og utføre fysisk kompliserte oppgaver som oss voksne. Forskjellen er altså entusiasmen og ivrigheten etter å angripe en utfordring. Barn som ikke blir utfordret motorisk blir heller ikke spesiellt gode på å bevegelser. Dette er jo godt nytt for sedate voksne med en trang til å bevege seg igjen. 

Skal du lære noe av et barn og dets fantastiske frihet rundt bevegelse så er det barnets iboende entusiasme og pågangsmot for å lære nye ting. Dette er uten tvil noe vi voksne har glemt. 

En god porsjon nysgjerrighet, en klype pågangsmot og en coach som snakker ditt språk så ligger forholdene til rette for lekne bevegelser igjen. 

«Barn er jo så myke og smidige.» 

Bare til de har sittet seg istykker bak en pult lenge nok. Gi de og deg selv utfordringene og bli bedre mennesker i dag. 

Løsningen for en hektisk timeplan

Det er ikke tvil et sekund i mitt hode. Alle burde ha en og alle burde bruke den ofte.

En Crock Pot.

Yepp, det er dings til kjøkkenet og nei, denne blir ikke stående i skapet og støve ned mens du spiser sushi fra hjørnet.
For ordens skyld så er ikke dette et sponset innlegg. Har kjøpt den sjæl for mine egne penger og lært meg å bruke den sjæl.

Hva er en Crock pot?

Den ser f.eks sånn ut, pluss lokk:

Moren din eller bestemoren din har helt sikkert en avlang leirkrukke med lokk stående innerst i skapet eller på hytta. Crock pot er den moderne varianten, en slowcooker. Prinsippet er lav varme over lang tid, 8-24timer. Jo seigere og kjipere kjøtt man hiver oppi jo bedre blir det. Flaks at seigt kjøtt er ganske rimelig. Jeg lagde en batch med 2kg fårikålkjøtt og 2kg søtpotet en gang, til den nette sum av 90 spenn! Da snakker vi mye skikkelig mat til en rimelig penge. Storfehaler er perfekt med mye både kjøtt og fett, og fine bein til deilig kraft.
Fordelen er at all næring blir værende i gryta, ingen av godsakene blir borte på veien da varmen er lav og konstant.

Jeg har en ganske stor en (5,7Liter) som passer perfekt inn i prinsippene mine på kjøkkenet. Lag kembosvære porsjoner basert på råvarer. Gjerne sesongens da de ofte er ganske rimelige. Pulled pork? pulled beef? pulled whateva… Crock potten leverer varene. Det eneste den ikke fungerer superbra til er fisk og melkebaserte gryter. Dvs det fungerer, men man må være tilstede og tilsette ingredienser på riktig tidspunkt.

Fyll den med kjøtt og bare lag en salat når den er ferdig:

Fyll den med kjøtt og grønnsaker og sett den på bordet når den er ferdig:

Fyll opp med ønsket kjøtt og grønnsaker, fortrinnsvis rotgrønnsaker, på med lokk, sett timeren på 8-12 timer og gå på jobb.
Fyll den på kvelden og sett på timeren før du legger deg så står du opp til ferdig frokost 8 timer etterpå. For du sover vel minst 8 timer hver natt?
Det absolutt mest geniale er at når tiden du har stilt den inn på er over så slår den seg over på vedlikeholdstemperatur. Dvs om du blir forsinket pga et møte, trafikkork eller fordi det var så sykt gøy på gymmen at det ble et par ekstra sett så belønner den deg fortsatt med et varmt, deilig og næringsrikt måltid eller fem. Hvilken kone kan slå det?

Digg inn sier jeg bare!

Tor Erik Stavå
Styrkecoach

NB: lokket liker ikke høye fall…:

4 prinsipp på kjøkkenet

Skikkelig trening krever skikkelig drivstoff og mye av det. Utøvere av kraftsport, folk som er seriøse med styrketreningen/treningen eller som ønsker å bli seriøse vil få enda bedre resultater om man backer opp innsatsen med nok skikkelig mat og nok hvile mellom slagene.

Hva er skikkelig mat?
For meg er skikkelig mat primært råvarer. Så enkelt, men akk så komplisert. Jeg kommer ikke til å skrive at ditt og datt er lov, mens annen ditt og datt ikke er lov. Mine poster vil handle om hva jeg gjør på kjøkkenet og er ment å være til inspirasjon for deg som ikke synes det å stå på kjøkkenet å være kreativ er så innmari attraktivt.

Skikkelig mat som backer opp innsatsen din på gymmen er enkel å lage, går sånn passe fort å tilberede, kan lages i enorme porsjoner uten særlig tillegg i tiden, spises varm og kald og ikke minst så er den svært næringsrik. Det beste av alt er at man også slipper å bli ruinert økonomisk om det skulle være en utfordring.
Bruker man mye tid på gymmen, har full jobb ved siden av og har både unger og en bedre halvdel som krever sitt så gir det ingen mening å legge lista skyhøyt på kjøkkenet i det daglige.

MEN, det betyr ikke at man trenger å ta til takke med ræl på tallerken.

Ofte velger man enkle løsninger i form av ferdigmat som går fort å lage, men som ikke gir like mange fordeler som skikkelig mat.
Ferdigmat er for meg matlignende produkter som er vel og bra, men for deg som ønsker prestasjoner på gymmen/arenaen og i livet forøvrig så anbefales et mer råvarebasert kosthold, eller «skikkelig mat» som jeg velger å kalle det.

De følgende 4 prinsippene har utviklet seg på mitt kjøkken de siste 2-3 årene:

-Prinsipp 1: Fokus på råvarer.
Et stykke kjøtt er en råvare, en gulrot er en råvare, en løk er en råvare, et stykke fisk er en råvare. Råvarer kan være ferske eller frossne. Jeg synes ikke frossent er så farlig da en grei pris også er et kriterium, men som oftest bruker jeg ferske. Økologisk eller ikke økologisk er ikke noe jeg bruker energi på, dog jeg har en samvittighet for bærekraftig matproduksjon.

-Prinsipp 2: Maks 5 ingredienser.
For å få mest mulig variasjon i det lange løp og at preppetid/tilberedningstid skal bli så effektivt som mulig så er det et smart knep å begrense antall ingredienser. F.eks 1 kjøttkilde/proteinkilde, 1-2 grønnsaker, 1 fettkilde, 1 krydder.

-Prinsipp 3: Lag mye større porsjoner enn det du trenger til et måltid.
La oss stikke fingern i jorda… Det er pga tiden man tror det tar å lage skikkelig mat at man tyr til enkle løsninger som f.eks en frossen pizza eller ostesmørbrød.
Lag tredobble (eller kembosvære som jeg kaller det) porsjoner når du først lager mat. På denne måten har du de neste 3-4 måltidene klare og trenger ikke rydde, vaske, kutte og koke på halvannet døgn. Følger man dette prinsippet så spiser man 3-4 like måltider på rad, men med rullering av hvilke råvarer man benytter så kan det være et år til neste gang denne retten dukker opp på tallerkenen igjen.

-Prinsipp 4: Fett er din venn.
Det er ikke et fett hvilket fett, men fett som kilde til energi er undervurdert. Ren logikk tilsier at når næringsverdien på 1 gram fett er nesten 3 ganger mer enn 1 gram karbohydrat eller 1 gram protein så gir det ingen mening å utelukke denne helt livsnødvendige næringskilden. Det er mange som setter kaffen i vrangstrupen og får en god strekk i pannemuskulaturen når jeg forteller hvor stor del av mitt næringsinntak som består av fett, og da ikke minst mettet fett. Er du en røslig kraftsportutøver som trener 8-12 timer i uken og konkurerer med jevne mellomrom så er det ikke usannsynlig at du har et energibehov på 4-5 tusen kalorier om dagen, eller mer. Med fokus på nok fett og riktig type fett i kosten så får man lett inn slike mengder kalorier uten at man trenger å bli matlei fordi man må stappe fjeset fullt med mat hvert 30 minutt ellers mister man muskelmasse eller blir humørsyk. Sult skal være et signal, ikke en alarm. Fett og proteiner er nøkkelen.

Alle disse 4 prinsippene er verdige egne blogginnlegg og det vil komme etterhvert.
For meg har dette vært en svært lærerik og spennende reise gjennom de 3 siste årene.
Fra å la tidsklemma og konvensjonell tankegang rundt hva som er riktig kosthold og trening dominere hverdagen min fram til å ta et steg til siden, stoppe opp og anerkjenne at maten jeg har spist og som blir ansett som sunn og næringsrik rett og slett ikke fungerer for meg.
Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hvorfor det som ikke fungerte, ikke fungerte, og funnet måter å jobbe rundt disse utfordringene. På lik linje med at man kan skade seg selv stygt på gymmen om man ikke vet hva man driver med, f.eks prolaps under knebøy, så kan man skade seg selv stygt på kjøkkenet. Følg med videre og få mange flere av mine teknikker på kjøkkenet om skadefritt og prestasjonsfremmende kosthold.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook for jevnlige oppdateringer.

Frokost, den næringsrike varianten

Hvordan starte dagen med et «big ass» måltid uten å føle at man må sove middag 1 time, drikke 5 kopper kaffe og nyte stilleheten på toalettet for at livet skal gå videre?

Lett, nei ikke lett, men fett. Og proteiner. Og masse deilige grønnsaker.

Innhold:
1/2 agurk
1 paprika
1/2 pose ruccala
30-50 g smør
120g bacon
6 egg

Jeg har ikke finregnet, men litt avhengig av om man bruker 30g eller 50g smør, om eggene er store eller små eller om baconet er veldig magert eller ikke så havner dette på ca 1200-1400 kalorier.

God helse, er ikke det vanskelig?

Vet du hva man bruker en hantel til? Lurer du på hvordan øvelser skal utføres? Vet du eeeegentlig hvilke øvelser du burde prioritere? Har du stått i frivektsrommet en gang det var lite folk på gymmen og klødd deg i hodet, snudd og gått ut igjen?

No worries! Les videre og få 4 helt konkrete tips fra meg til hva jeg mener du bør prioritere.

image

Jeg snakker med en stor variasjon mennesker ang trening og da spesielt styrketrening siden det er min hovedinterresse. Man kan for enkelthetens skyld dele folket i 3 grupper:
-De som trener
-De som trimmer
-De som ikke gjør noen av delene

Her kommer 4 konkrete og enkle råd som jeg mener vil få deg i bedre form enn du noen gang har vært før.

1. Rydd opp i kostholdet.
2. Tren styrke 2-3 ganger i uken, gå så ofte du kan så mye du kan.
3. Sov ca 8 timer hver natt i en normal døgnrytme.
4. Ikke stress med den derre sommerkroppen, en meget bra helårskropp er en ren bonus av å gjøre råd 1 til 3 riktig.

Dette er bare tull! Eller er det egentlig det? Her kommer rådene en gang til:
1. Det å rydde opp i kosten er ikke bare bare for alle, men hvis du setter av 2 uker til å renske opp i frokosten, 2 uker på middagen og 2 uker på lunsjen så er du i mål om 6 uker. Lager du maten din selv av råvarer så ofte du kan så er mye gjort. Vær kritisk til enkle løsninger. Noen enkle løsninger er veldig bra, men uendelig mange av de er rett og slett ødeleggende om man ønsker å ta vare på helsen.
2. En god trener lærer deg øvelsene i et velfungerende program på 2 til 10 timer slik at du kan gå inn på hvilken som helst gym og føle at du hører hjemme. Bruker du en Styrkecoach så er du sikret å jobbe med en som er ekspert i praksis og som raskt finner fullgode alternativ om en ønsket øvelse eller program ikke skulle fungere for deg. Hvor mye skal man gå? Så mye du kan. Hvor lite skal man gå? Så mye du kan.
3. 8 timer søvn handler om prioritering. Fryktelig mange har et så stort underskudd på søvn at fettreduksjon f.eks rett og slett er umulig. Man kan gjøre alt annet 100% riktig, men søvn kan fortsatt velte det mest perfekte opplegget. Sett av 30 dager og finn ut hvor mye bedre livet kan bli. Gjør du dette og kan med hånden på hjertet på dag 31 si at livet er verre enn det var dag 1 så skal du få en gratis time med trening av meg.
4. Sommerkroppen er overvurdert. Den koster enormt mye ift investeringen og har en tendens til å ikke vedvare forbi august. Jeg vet ikke med deg, men jeg liker å se bra ut naken i både desember og februar. God fysikk hele året er lett å vedlikeholde så lenge fokuset riktig. Og riktig fokus er god helse? Fokuserer man på god helse med vilje så får man fysikken man fortjener med et uhell. Jeg er f.eks ikke superripped eller veldig muskuløs, men det er ingen tvil om at jeg steller godt med meg selv og nyter fruktene av det hver dag.