Heldigvis snublet jeg over informasjon om trening skrevet og presentert på en måte som ga 100% mening for meg. Det førte til en robust fysikk jeg har stor glede av i dag.
Dette ga en enorm selvtillit på at jeg også kan bygge, formidle og veilede med praktisk informasjon de som ligger noen steg bak meg i løypa kan benytte.
Men, for å få formidlet noe som helst måtte jeg gyve løs på den aller største oppgaven, å skrive…
Dette løste seg fint når jeg bare satte i gang og systematiserte.
Nå er jeg godt i gang igjen, og jeg tror jeg har skjønt hvor skrivesperren kommer fra. Jeg mistet retningen mtp jobben min og hva jeg ville fokusere videre på. Jeg hadde oppnådd en rimelig grei suksess og jeg ble rett og slett litt lat.
Framover skal jeg mest sannsynlig fokusere mest på å gjøre voksne menn robuste, atletiske og kapable.
Eller rak i ryggen, sterk i kroppen og utholdne nok til at de kan leve livet på sine premisser
Fordi hva er vitsen i å legge ned tid og energi i trening hvis det ikke kan brukes til noe…?
