Fagdag, nesepust og Lykkeligheten 3.0

Uken er snart over og en kort oppsummering er på sin plass. 

Uken blåste avgårde med fullt opp på Lofotenjobben og fullt opp på kveldene på gymmen. Gruppene på Jentetrening går så det suser, dvs de er ikke fulle, men «dæven som de jobber og har økninger». 

Gruppen for viderekommende hadde sin siste uke før sommern og de avsluttet med testing av 1RM og 3RM i diverse øvelser, mens gruppen for nybegynnere (som ikke kan kalles nybegynnere lenger) varer et par uker til. Ny dato for neste runde med grupper starter 01.08.2016, så vet du det. Dette gjelder gruppene for jenter. Er du mann og kunne tenke deg et tilsvarende tilbud, men mer spisset mot menn så jobber jeg med å sette opp en slik gruppe fra ca 05.09.2016. Tider og dager er ikke helt avklart enda, men en egen post om dette kommer. Les gjerne mer om dette her

Flotte jenter

Lørdagen gikk med til praktisk fagdag med Børge Fagerli. Siden januar har jeg vært med på et onlinekurs i regi Børge. Dette har vært særdeles lærerikt og helt perfekt for å få mer faglig tyngde når det kommer til kosthold og livsstil. Ikke at det er rakettforskning, men det å få en del myter avlivet, få mye kunnskap bekreftet og det å få enda mer kunnskap på svake områder er alltid en positiv utvikling.

Kort oppsummert kan man si at vi har bildet, men at deler av bildet fortsatt er uklart. Her er Børge og hans kumpaner gull verdt da de kan dette med å lese og tolke forskning. Når han i tillegg er dyktig på å formidle og snakker nordnorsk så må det jo bli bra.

Fagdagen ble mindre praktisk enn jeg hadde håpet på, men likefullt lærerikt. Særlig ble interressen for å lære mer om biomekanikk vekket. Temaer som knebøy, markløft, benkpress og chinups ble dekket. Vi kikket på restriksjoner med ledd mot ledd og det var generelt god stemning. Ca 12 deltagere fra onlinekurset tok turen som må sies å være godt oppmøte når de fleste holder til andre steder enn østlandet. Det hele ble avsluttet med hyggelig middag på Tøyen i Oslo hvor jeg nok en gang fikk bekreftet hvor pinglete jeg er når det kommer til sterk mat. Min rett var da den mildeste de hadde sånn uten at det var ren ris, men jeg svetta som en gris. 

De mest observante ser sikkert at dette foregikk på Tveita

Etter deltagelsen på Barskingen så var det en ting som sto fram som den viktigste å jobbe med fram til neste hinderløp… Kondisen!

Jeg har ingen ambisjoner om å vinne eller krige om topplasseringer, men det skal bli bra å kunne gjennomføre uten å måtte sette meg ned å få igjen pusten underveis. Jada, jeg overdriver litt. Jeg var forkjøla og hadde whiskeystemme etter et steinhardt salgsmøte to dager før, men likefullt så var det kondisen som var den begrensende faktoren. 

Målet er å løpe en rask, sammenhengende 5km. Dette er mer enn nok til å fullføre et hinderløp med stil og det er mer enn nok til at jeg får god nok kondis. Med god nok så mener jeg at det ikke går på bekostning av styrketreninga, men at det heller vil bidra til raskere restitusjon og bedre kardiovaskulær tilstand i kroppen. 5km er heller ikke så mye at det krever en masse tid og ressurser å vedlikeholde når jeg har opparbeidet kapasiteten. 

Jeg liker nesepusting. Dvs jeg trekker pusten med nesa helt ned i magen og slipper pusten rolig ut. Dette lager en naturlig pulsklokke så jeg slipper å investere i en masse dyrt utstyr som går istykker fordi jeg tror jeg er Tarzan innimellom. Minuset med nesepust er at det er dritt om man er snørrete. Det ble en fin førstereis og jeg kjenner allerede nå at dette blir positivt for formen. Det ble ikke 5km i dag, men det er ikke viktig. Det viktige er at jeg raskt restituerer og er klar for nye utfordringer kjapt. En stor misforståelse der ute. Trikset er å gjøre nok til å få en respons også jobbe videre, ikke piske et dødt bikkjelik. 

Litt sliten rett etterpå, men det kom seg raskt

Lykkeligheten 3.0 ble navnet på surdeigsstarteren vår. 


Det tok tre forsøk på å få til en starter som var levedyktig. Etter to forsøk med delvis økologiske produkter og litt sånn på slump så ble forsøk nr tre utført med kirurgisk presisjon. Alt var økologisk, alt var plast eller glass, alt ble veid og målt. Nå har vi en starter som lever lykkelig og glad i skapet. Den gir kjempegod smak og hever superfint. Jeg har ikke fått til de mest luftige brødene enda, men det har nok mer med min slumpete tilnærmelse til matlaging å gjøre (kanskje må jeg være kirurg igjen). En helt klar ting jeg har observert er at det funker dårlig med vanlig mel av ymse slag. Det må være økologisk. Det er som natt og dag i forskjell. Jeg er ikke noen økofyr, men fakta er fakta når det kommer til Lykkeligheten 3.0. Oppskrift på starter har jeg tatt fra Gry Hammer

Hypp på en avlegger? Gi beskjed så skal det la seg gjøre. 

Nuh skal jeg møte kjæresten og nyte resten av helgen.