|
Kan du låse deg til en ukentlig rytme…?
Intensjonen med diskusjonen er:
Livet skjer!
Sjuke unger
Du er sjuk
Turnus
Innspurt prosjekt på jobb
50% forelder
Ferie
Etc
Med bakgrunn i erfaring med alle mulige variabler som måtte oppstå:
Zoom ut. Innta fugleperspektiv.
Om det blir 4 økter i uka, 16 økter på fire uker eller 24 økter på seks uker er faktisk ikke så farlig.
Problemstilling:
Når jeg jobber med nye onlinekunder bruker jeg 50% av tiden på å lage et tilpasset treningsprogram, og 50% av tiden på å tilpasse den ukentlige treningsstrukturen.
Det er overraskende for mange at det går med såpass mye tid på å tilpasse strukturen, men muligens er det derfor jeg hovedsaklig har langvarige kundeforhold med et aldrende snitt på nå drøyt 4 år?
Du kan ikke presse den firkanta klossen i det runde hullet, ikke umiddelbart ihvertfall…
Den ukentlige strukturen jeg ønsker å få på plass:
Om det blir akkurat sånn eller sånn er det vi bruker mye tid på i første omgang, men et viktig poeng er: Det er ikke sikkert vi kan låse oss til en ukentlig rytme… Som nevnt, livet skjer!
Zoom ut. Innta fugleperspektiv.
Same same, but slightly different. (Et par forbehold må til*/**) Lang historie kort: I 2011 fikk jeg den uønskede erfaringen med å bli dumpa av moren til de eldste barna mine. Alle som har opplevd dette veit hvordan bakken du står på bare blir borte, og det som føles som et uendelig fall. Du tror du står støtt og tenker at dette er «meant to be». Spoler vi fram noen måneder er jeg etablert i egen leilighet og har barna annenhver uke. Fra å trene jevnt 2-3 økter i uka ramlet jeg av treningslasset fordi tiden strakk ikke til. Henting og levering i barnehage, skjøtte jobb som best en kan den ene uka og så kompensere den andre uka med å ta igjen jobb, stable eget liv på beina, finne seg sjæl. Du veit åssen det er. Et behov jeg stadig kjente på, som jeg ville prioritere utløp for var trening. Jeg har det mye bedre når jeg er fysisk aktiv. Etter litt prøving og feiling fant jeg en rytme som fungerte bra, skikkelig bra.
I sum endte jeg med å trene mer enn i mitt «forrige» liv, pr måned. Men det viktigste: Summen ga en utrolig formkurve. Mest sannsynlig fordi jeg totalt sett var mer uthvilt og klar til dyst den uken jeg kjørte høyere treningsvolum, mens det «lille» jeg gjorde i barneuka vedlikeholdt formen akkurat nok til at det totalt sett var progresjon. Nei, det er ikke nødvendig å gjøre akkurat som jeg gjorde: Jeg er over gjennomsnittet opptatt av trening. Det er en del av min identitet. Det betyr at jeg gladelig prioriterer en treningsøkt med en kompis framfor en pils med en kompis. En kan trene mindre enn jeg gjorde i den perioden av livet mitt, men eksempelet maler et bra bilde av at du har mer fleksibilitet enn du tror, spesielt i perioder. Oppsummert: Jeg tror en jevnere fordeling av treningsmengden gir mer kontinuitet i det lange løpet for de fleste, men for de som trenger en annen type struktur er det bra å belyse at det går fint å gjøre ting på andre måter. Dette tror jeg er særlig viktig å forstå for de som dropper å trene totalt sett fordi de ikke får inn to økter hver uke. *Hvis det er spesifikke kondisjonsmål i miksen, gjerne med kort tidshorisont kan det være lurt å prioritere en jevnere gjennomføring på disse øktene. Resten av oss har mer fleksibilitet enn du tror. Avslutter historien med å understreke at det å bli dumpa var det aller beste som har skjedd meg. Det jeg trodde var lykke da, ser jeg tydelig var en fastlåst stillstand i livet uten personlig utvikling. Det passer ikke meg. |
|---|
Sterkere, mer bevegelig og overskudd
